Spill

http://forskning.no/skole-og-utdanning/2013/11/frustrert-laerer-har-lagd-laeringsspill

Det er vel et kjent problem at lærere sliter med å finne gode programmer som kan brukes i undervisning- og læringssituasjoner. Hvor bra er det ikke da at lærerne som selv har stått i den posisjonen, setter foten ned og gjør noe med det selv. Etter å ha lest denne artikkelen sitter jeg igjen med en spent følelse. Jeg er spent på dette programmet. Jeg har selv tenkt til å prøve ut ENKI, fordi jeg synes dette hørtes både morsomt og lærerikt ut. Jeg kan tenke meg at dette er noe veldig mange elever og lærere kommer til å like å bruke.

http://www.enkifag.no/#!/

Fysisk aktivitet

http://forskning.no/barn-og-ungdom-skole-og-utdanning/2014/06/verb-kan-bli-lettere-forsta-nar-elevene-gjor-dem-fysisk

Kanskje dette er en bok man skulle ønske seg?

Hvem har ikke stått foran en klasse, og merket at motivasjonen og energinivået gradvis synker? Dette er så vidt jeg kan se ikke en ideell situasjon, men i hvor mange av disse situasjonene trekkes fysisk aktivitet inn? Ikke vet jeg, men jeg tenker at mange lærere, assistenter eller studenter for så vidt kanskje er redd for å la elevene være fysisk aktive? Ikke fordi man ikke ønsker at elevene skal være aktive, men kanskje fordi man er redd for å miste kontrollen. Ber man elevene hoppe seks ganger, så er det kanskje noen av elevene som ønsker å hoppe sekstiseks ganger, men da har sikkert denne eleven lært verbet å hoppe?

Kompetansemål og digitale ferdigheter

Nå har jeg nettopp lest alle kompetansemålene i norskfaget fra første til syvende trinn. Med tanke på hvor mange mål det er til sammen for disse trinnene og hvor mange av de målene som omhandler digitale ferdigheter, vil jeg ikke påstå at det er en balansegang. Flere av målene som omhandler digitale ferdigheter er mål som ender med disse ordene, …på skjerm og papir eller …med og uten digitale verktøy. Det som er bra er at mange av målene er formulert slik at man som lærer har store muligheter for å variere i arbeids- og undervisningsmetoder. Heldigvis økes fokuset på digitale ferdigheter slik at det for lærere kan bli lettere å ta elevenes digitale ferdigheter inn i andre kompetansemål. 

Snakkende data lærer elevene å lese raskere?

http://www.ta.no/nyheter/article7613151.ece

Her om dagen fant jeg en artikkel på nett, snakkende data lærer elevene å lese raskere var overskriften. Hva er nå dette tenkte jeg, så jeg gikk inn på artikkelen for å finne ut av dette. Etter å ha sett videosnutten og lest ferdig artikkelen så synes jeg dette ikke verken så eller hørtes så dumt ut. Når et slikt digitalt verktøy klarer å generere gode resultater så hvorfor ikke ta det i bruk over hele landet? Svaret får man i siste avsnitt, ressurser. Som det blir sagt er man avhengig av å ha utstyr som fungerer og med en viss standard. For å sette det på spissen og si det slik, i mine ører blir det helt feil når det blir satset på at barn og unge i dagens samfunn skal skaffe seg en utdanning, det blir klaget på resultater i alle ender, men å investere noe i at barn og unge skal kunne få verktøy og hjelpemidler som kan bidra til gode resultater, det blir veldig vanskelig?

Blyant eller ikke?

 

http://forskning.no/skole-og-utdanning-informasjonsteknologi/2010/10/laerer-vi-mer-med-blyant

Her om dagen kom jeg over en litt eldre artikkel, fra 2010 for å være nøyaktig. Denne artikkelen handlet om noe jeg lenge har tenkt på, skriving for hånd VS tastatur. Jeg vet selv at personlig husker jeg det jeg har skrevet for hånd best, derfor må jeg alltid skrive notater før eksamen og slikt for hånd. Det tar tid og er til tider en kjempe jobb, men jeg har erfart at slik fungerer det for meg, men vi alle er forskjellige! Uansett synes jeg dette var en interessant artikkel og jeg mener det er flott at det finnes noen som forsker på dette. Vi har blitt mye mer opphengt i digitale verktøy de siste årene, og på mange måter virker det som at håndskrift har mistet mye av det fokuset det har hatt opp gjennom skolehistorien. Jeg synes aldri jeg hører om klasser med egne skjønnskriftsbøker lengre..  

Blogging

Blogging som verktøy for refleksjon, skriving og læring?

Å skrive et innlegg på en blogg er ikke det samme som å skrive en faglig tekst. Vi tilpasser både skrivemåte og innhold, men vi skriver fortsatt. Kanskje blogging kan være fint å bruke for å skape variasjon i elevenes tekstskaping. Når vi skriver et blogginnlegg er det vi selv som bestemmer innholdet, og hva vi ønsker å få frem til de som leser. Man kan skrive blogger som handler om alt og ingenting, men man kan også skrive mer spesifiserte blogger, slik som disse norskbloggene våre. Selv om vi har spesifisert hva bloggene våre skal handle om, har vi fortsatt frihet til å si hva vi mener og få frem det vi ønsker. Jeg tenker at for elever kunne blogging absolutt være en faglig aktivitet hvor elevene fikk faglig utvikling samt muligheter til å utfolde seg i kreative retninger, både med innhold og utforming

Bildefortelling

Når vi fikk oppgaven var jeg nok ikke så over entusiastisk, jeg tenkte med en gang at dette er noe jeg kommer til å bli plaget med. Det kommer til å ta tid og det kommer til å oppstå mange små utfordringer etter hvert. Der tok jeg feil, det gikk helt fint å lage bildefortelling, både med bilder, tekst og lyd. Bildefortelling er jo et verktøy som både elever og lærere kan ta i bruk. Det kan brukes til alt fra faglig introduksjon til multimodal tekstskaping.

Når jeg lagde min bildefortelling tenkte jeg at denne kunne brukes både som en introduksjon men også som noe man kunne ta opp igjen senere ved repetisjon. Har man først lagd en bra bildefortelling så er det jo ingenting i veien med å bruke den flere ganger.

Ofte når elever i dag lærer om multimodale tekster dreier det seg i hovedsak om tekst og bilde, men lyd er også en modalitet som kanskje trenger mer oppmerksomhet i en slik setting? Å lage en bildefortelling i Photostory er noe en elev kan klare. På hvilket trinn mener du en elev kan klare en oppgave som går ut på å lage en bildefortelling?