Spill

http://forskning.no/skole-og-utdanning/2013/11/frustrert-laerer-har-lagd-laeringsspill

Det er vel et kjent problem at lærere sliter med å finne gode programmer som kan brukes i undervisning- og læringssituasjoner. Hvor bra er det ikke da at lærerne som selv har stått i den posisjonen, setter foten ned og gjør noe med det selv. Etter å ha lest denne artikkelen sitter jeg igjen med en spent følelse. Jeg er spent på dette programmet. Jeg har selv tenkt til å prøve ut ENKI, fordi jeg synes dette hørtes både morsomt og lærerikt ut. Jeg kan tenke meg at dette er noe veldig mange elever og lærere kommer til å like å bruke.

http://www.enkifag.no/#!/

Fysisk aktivitet

http://forskning.no/barn-og-ungdom-skole-og-utdanning/2014/06/verb-kan-bli-lettere-forsta-nar-elevene-gjor-dem-fysisk

Kanskje dette er en bok man skulle ønske seg?

Hvem har ikke stått foran en klasse, og merket at motivasjonen og energinivået gradvis synker? Dette er så vidt jeg kan se ikke en ideell situasjon, men i hvor mange av disse situasjonene trekkes fysisk aktivitet inn? Ikke vet jeg, men jeg tenker at mange lærere, assistenter eller studenter for så vidt kanskje er redd for å la elevene være fysisk aktive? Ikke fordi man ikke ønsker at elevene skal være aktive, men kanskje fordi man er redd for å miste kontrollen. Ber man elevene hoppe seks ganger, så er det kanskje noen av elevene som ønsker å hoppe sekstiseks ganger, men da har sikkert denne eleven lært verbet å hoppe?

Kompetansemål og digitale ferdigheter

Nå har jeg nettopp lest alle kompetansemålene i norskfaget fra første til syvende trinn. Med tanke på hvor mange mål det er til sammen for disse trinnene og hvor mange av de målene som omhandler digitale ferdigheter, vil jeg ikke påstå at det er en balansegang. Flere av målene som omhandler digitale ferdigheter er mål som ender med disse ordene, …på skjerm og papir eller …med og uten digitale verktøy. Det som er bra er at mange av målene er formulert slik at man som lærer har store muligheter for å variere i arbeids- og undervisningsmetoder. Heldigvis økes fokuset på digitale ferdigheter slik at det for lærere kan bli lettere å ta elevenes digitale ferdigheter inn i andre kompetansemål. 

Snakkende data lærer elevene å lese raskere?

http://www.ta.no/nyheter/article7613151.ece

Her om dagen fant jeg en artikkel på nett, snakkende data lærer elevene å lese raskere var overskriften. Hva er nå dette tenkte jeg, så jeg gikk inn på artikkelen for å finne ut av dette. Etter å ha sett videosnutten og lest ferdig artikkelen så synes jeg dette ikke verken så eller hørtes så dumt ut. Når et slikt digitalt verktøy klarer å generere gode resultater så hvorfor ikke ta det i bruk over hele landet? Svaret får man i siste avsnitt, ressurser. Som det blir sagt er man avhengig av å ha utstyr som fungerer og med en viss standard. For å sette det på spissen og si det slik, i mine ører blir det helt feil når det blir satset på at barn og unge i dagens samfunn skal skaffe seg en utdanning, det blir klaget på resultater i alle ender, men å investere noe i at barn og unge skal kunne få verktøy og hjelpemidler som kan bidra til gode resultater, det blir veldig vanskelig?

Blyant eller ikke?

 

http://forskning.no/skole-og-utdanning-informasjonsteknologi/2010/10/laerer-vi-mer-med-blyant

Her om dagen kom jeg over en litt eldre artikkel, fra 2010 for å være nøyaktig. Denne artikkelen handlet om noe jeg lenge har tenkt på, skriving for hånd VS tastatur. Jeg vet selv at personlig husker jeg det jeg har skrevet for hånd best, derfor må jeg alltid skrive notater før eksamen og slikt for hånd. Det tar tid og er til tider en kjempe jobb, men jeg har erfart at slik fungerer det for meg, men vi alle er forskjellige! Uansett synes jeg dette var en interessant artikkel og jeg mener det er flott at det finnes noen som forsker på dette. Vi har blitt mye mer opphengt i digitale verktøy de siste årene, og på mange måter virker det som at håndskrift har mistet mye av det fokuset det har hatt opp gjennom skolehistorien. Jeg synes aldri jeg hører om klasser med egne skjønnskriftsbøker lengre..  

Blogging

Blogging som verktøy for refleksjon, skriving og læring?

Å skrive et innlegg på en blogg er ikke det samme som å skrive en faglig tekst. Vi tilpasser både skrivemåte og innhold, men vi skriver fortsatt. Kanskje blogging kan være fint å bruke for å skape variasjon i elevenes tekstskaping. Når vi skriver et blogginnlegg er det vi selv som bestemmer innholdet, og hva vi ønsker å få frem til de som leser. Man kan skrive blogger som handler om alt og ingenting, men man kan også skrive mer spesifiserte blogger, slik som disse norskbloggene våre. Selv om vi har spesifisert hva bloggene våre skal handle om, har vi fortsatt frihet til å si hva vi mener og få frem det vi ønsker. Jeg tenker at for elever kunne blogging absolutt være en faglig aktivitet hvor elevene fikk faglig utvikling samt muligheter til å utfolde seg i kreative retninger, både med innhold og utforming

Bildefortelling

Når vi fikk oppgaven var jeg nok ikke så over entusiastisk, jeg tenkte med en gang at dette er noe jeg kommer til å bli plaget med. Det kommer til å ta tid og det kommer til å oppstå mange små utfordringer etter hvert. Der tok jeg feil, det gikk helt fint å lage bildefortelling, både med bilder, tekst og lyd. Bildefortelling er jo et verktøy som både elever og lærere kan ta i bruk. Det kan brukes til alt fra faglig introduksjon til multimodal tekstskaping.

Når jeg lagde min bildefortelling tenkte jeg at denne kunne brukes både som en introduksjon men også som noe man kunne ta opp igjen senere ved repetisjon. Har man først lagd en bra bildefortelling så er det jo ingenting i veien med å bruke den flere ganger.

Ofte når elever i dag lærer om multimodale tekster dreier det seg i hovedsak om tekst og bilde, men lyd er også en modalitet som kanskje trenger mer oppmerksomhet i en slik setting? Å lage en bildefortelling i Photostory er noe en elev kan klare. På hvilket trinn mener du en elev kan klare en oppgave som går ut på å lage en bildefortelling? 

Plakat

En av oppgavene vi har hatt til nå er å lage en plakat med norskfaglig innhold. Jeg husker da jeg selv gikk på skolen og vi skulle lage plakater, da fikk vi et A3 ark som vi fikk skrive på, var vi riktig heldige fikk vi lime på et bilde eller to også. Mens jeg sitter og lager plakaten innser jeg hvor fort tiden går, på samme tid som arbeidet går fort. Å lage en liten plakat trenger ikke være noen stor jobb. Med en liten dose digitale ferdigheter kan hvem som helst lage en plakat, dette gjelder selvfølgelig elever like mye som studenter. Å lage en plakat med faglig innhold kan være med på å utvikle elevens faglige kunnskap men også de digitale ferdighetene. Man har mange muligheter når det kommer til å lage plakat, både med tanke på faglig innhold men også med utseende. Det kan være morsomt for elevene å bearbeide fagstoff på en slik måte, men ikke minst lærerikt. 

Padlet

På andre samling hadde vi en time hvor vi fikk prøve ut padlet. Jeg må si at padlet er en av de tingene jeg faktisk ble litt overrasket over. Jeg har så vidt hørt om padlet før, men aldri prøvd det ut selv. Det som overrasket meg mest var hvor utrolig brukervennlig og enkelt det var å bruke. Ofte synes jeg slike programmer kan være tungvinte å bruke, noe som fører til at man orker nesten ikke tenke på hvordan man kan bruke det i undervisning eller lignende, fordi man tenker at man kanskje ikke blir å bruke det. Der var det padlet overrasket meg, tankene om hvordan man kunne brukt dette trengtes ikke tvinges frem.

Jeg tenker at padlet kan brukes til mange formål i undervisning. Det kan brukes som en arena for å dele faglig arbeid, alt fra norskfaglige tekster til spørsmål som medelever kan svare på. Det kan også brukes som en arena for faglig diskusjon, hvor både elever og lærere kan være aktive. For å dra frem en ting jeg tenker padlet kan brukes til så er det som oppslagstavle. Både elever og lærere kan dra nytte av å ha en liten oppslagstavle med informasjon og gjøremål. I padlet er det bare å lage en ny liten boks hvor man kan skrive informasjon. Si at en klasse hadde hatt en padlet for norskfaget, hvor lekser, planer og annen informasjon hadde vært innskrevet. Da kunne elever og lærere fulgt med på denne og alle kunne kommet med kommentarer og spørsmål. Hvis det var noe uklart med oppgaver eller annen informasjon så var det bare å spørre.

For noen klasser kunne nok dette fungert, men for andre ikke. Det som er det viktigste er at med padlet er det mange muligheter.

Her er en liten padlet hvor det bare er å skrive! Skriv gjerne om hvordan du tenker padlet kunne vært brukt i undervisning. http://padlet.com/keilinnjohansen/wiq3nujuchs6

Nettvett

Nettvett er et stort tema, og når det er snakk om IKT er det naturlig å ta dette opp. Nettvett handler jo som vi vet om å oppføre seg ordentlig på nett. Det kan være det å være kritisk til hva man leser, ikke oppgi navn eller å skille mellom sannhet og løgn. Nettvett handler om at man skal vite hva man gjør på internett og hvilke følger dette får.

Hvilken opplæring får elevene når det gjelder nettvett?

Hvordan skolene gjør det i dag det vet jeg rett og slett ikke, men det jeg vet er at jeg kan gå inn på nettet og før jeg har surfet i 5 minutter har jeg garantert funnet en eller annen ungdom som ikke har tenkt over generell nettvett. Så jeg lurer ganske enkelt på hvilken opplæring elevene får. Jeg blir titt og ofte ganske sjokkert over å se hvordan enkelte unge mennesker oppfører seg på nett, og jeg klarer ikke helt å forstå hvordan disse menneskene har fått noen form for opplæring.. 

Små tanker om digitale ferdigheter.

Grunnleggende ferdigheter er en forutsetning for elevenes utvikling. 

Digitale ferdigheter er en av disse ferdighetene. Slik dagens samfunn fungerer er vi avhengige av å kunne bruke digitale verktøy for å kunne fungere i samfunnet. 

Jeg tror at kravene til våre digitale ferdigheter kommer til å bli større og større etter hvert som teknologien utvikler seg. Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet er med andre ord ganske nødvendig. Elevene er nødt til å lære seg hvordan de skal kunne bruke alle de ulike digitale verktøy vi omgir oss med.

Digitale ferdigheter er noe vi ikke bare utvikler på skolen, men også hjemme, kanskje i størst grad hjemme? Dagens elever vokser opp med digitale verktøy rundt seg og de lærer fort hvordan de skal bruke disse.Mine tanker om dette er at den utviklingen elevene oppnår hjemme vil en dag stagnere, når elevene behersker de digitale utfordringer de opplever i hverdagen, hvilke utfordringer vil de da møte? 

Det som er viktig for skolen er å utvikle elevenes digitale ferdigheter slik at elevene klarer å bruke ferdighetene sine på en rett måte. Hvordan skolen skal få til å legge til rette for dette er et ganske stort spørsmål.. 

De må lære hvordan, hvorfor og når de skal bruke side digitale ferdigheter tenker jeg.   

Lesing av skjermtekster

Nå sitter jeg og holder på med en norsk oppgave, fagtekst 1. I denne oppgaven har jeg valgt å se mer på skjermtekster, og om lesing av skjermtekster kan bidra til en norskfaglig utvikling. Det jeg fant ut etter å ha lest en del om skjermtekster,er hva skjermtekster er og hva de krever av leseren. Så er det med de som med mye annet, med rette forutsetninger kan det bidra til en faglig utvikling. En skjermtekst krever mer av leseren enn for eksempel en sammensatt tekst. Det å lese tekster på skjerm har mer og si en hva jeg selv trodde. For at lesing av skjermtekster skal kunne bidra til en faglig utvikling kreves det at leseren kan avkode og tolke, men leseren må også forstå det systemet teksten er en del av. Når vi leser en artikkel på internett, leder denne gjerne videre til andre artikler gjennom linker, vi må hele tiden tolke det vi leser og skille ut hva av teksten som er relevant. 

Min tanke om lesing av skjermtekster er at det kan bidra til en faglig utvikling innenfor norskfaget, men det forutsetter at leseren har de forkunnskaper som trengs. Det som blir det viktige er å ha kunnskap om hva lesing av ulike tekster krever av leseren, slik at man kan tilpasse tekstenes nivå til leserens. 

IKT og norsk

IKT er blitt en større og større del av oss som mennesker og vår hverdag etter hvert som tiden går. I dagens skole blir IKT brukt i mye større grad enn tidligere, og hvis utviklingen fortsetter slik (noe det ser ut til at den gjør..) så vil IKT etter hvert bli en ganske stor del av den norske skolen.

Da jeg gikk på skolen var det alltid stort hvis vi fikk bruke datamaskiner. Da jeg gikk på barnetrinnet tror jeg ikke vi brukte datamaskin en eneste gang. I dag når jeg besøker barnehagen hvor sønnen min går, ser jeg at til og med i barnehagen bruker de nyere teknologi. Det blir brukt nettbrett, pc og digitale foto rammer. Det er ikke noen tvil om at den digitale utviklingen har gått fort de siste årene.

Hva har dette å si for skolen og elevene? 

Skolene er i dag pålagt til å bruke digitale verktøy i undervisningen. De digitale verktøyene vi har rundt oss og som vi selv bruker hver dag er verktøy vi kanskje ikke alltid tenker over, men som kan bidra til faglig utvikling i flere situasjoner.

MEN, det forutsetter at en har kunnskap om de verktøyene vi ønsker å bruke.

Dagens unge er av den generasjonen som kalles "de digitale innfødte" hva som menes med det kan vi selv se i dagens samfunn. Lærere møter elever som har større kunnskap om IKT enn de selv, og barn ned i 2års alderen behersker å bruke en smart telefon. Når jeg skriver det, hører jeg selv hvor utrolig det høres ut, men det er nå engang slik det er.

I skolen er det naturlig å bruke IKT i norskfaget, elevene kan skrive og innhente informasjon ved hjelp av ulike digitale verktøy. Norsk er et stort skolefag som mange tenker inneholder lesing og skriving, men lesing og skriving innebærer mer enn hva mange tenker..

Elever i møte med naturen.

I dagen skole skjer det meste av undervisningen i klasserommene, men det finnes andre undervisningsarenaer også. Naturen, den største av de alle, er nok en undervisningsarena som kanskje ikke blir brukt for det den er verd.

De fleste barn på barnetrinnet liker å være ute, de liker å være i aktivitet og de er kreative. Hvorfor skal man som lærer da ikke ta i bruk dette?

Naturen har mye å by på, mye som kan brukes til å utvikle elevenes kunnskap og ferdigheter. Ved å gå ut i naturen å se, kan man se mye. Man kan se former og bokstaver eller andre tegn og symbol som gir mening. Her kommer elevenes kreativitet inn, for eksempel kan noen elever se en eller annen bokstav i nesten alt de ser når de kommer ut døra.

Man kan bruke naturen til så mangt, ikke minst inspirasjon!

Siden jeg ikke hadde mulighet til å være med på turen vi skulle gå på samlingen, så måtte jeg gå meg en tur for å hente litt inspirasjon selv. Jeg måtte ikke gå langt før jeg møtte på en liten krabat som fikk meg til å tenke. Dette ekornet er foreløpig navnløst, men riktig så imøtekommende. Ekorn, små søte dyr som man egentlig ikke tenker så mye over at de er rundt oss, men de er jo der. Elevene skal ha kunnskap om dyrelivet vi omgir oss med og derfor fikk jeg en ide. Dette ekornet var tydeligvis vant med mennesker, siden det ikke var redd enda jeg var ganske nær. Dette møtet var jo spennende og morsomt for meg, hvordan ville det da vært for en elev?

Jeg tror elevene ville blitt kjempe gira hvis de hadde fått et sånt møte. Så hvorfor ikke prøve å få til et slikt møte?

Hadde elevene fått møte et ekorn på rimelig nært hold hadde det nok vært ganske spennende. Spenning og nysgjerrighet er to stikkord som nok er ganske sentrale for elever på barnetrinnet. Hadde elevene først fått et slikt møte, hadde vi hatt utallige muligheter for faglig etterarbeid innenfor blant annet naturfag og norsk. I naturfag kunne elevene sett på fakta om ekorner, for eksempel hva de spiser, noe som igjen kunne blitt et prosjekt. La elevene lage noe å spise til ekornet, se om det kommer tilbake? I norsk kunne de brukt dette møtet til inspirasjon til lesing og skriving.