Nettvett

Nettvett er et stort tema, og når det er snakk om IKT er det naturlig å ta dette opp. Nettvett handler jo som vi vet om å oppføre seg ordentlig på nett. Det kan være det å være kritisk til hva man leser, ikke oppgi navn eller å skille mellom sannhet og løgn. Nettvett handler om at man skal vite hva man gjør på internett og hvilke følger dette får.

Hvilken opplæring får elevene når det gjelder nettvett?

Hvordan skolene gjør det i dag det vet jeg rett og slett ikke, men det jeg vet er at jeg kan gå inn på nettet og før jeg har surfet i 5 minutter har jeg garantert funnet en eller annen ungdom som ikke har tenkt over generell nettvett. Så jeg lurer ganske enkelt på hvilken opplæring elevene får. Jeg blir titt og ofte ganske sjokkert over å se hvordan enkelte unge mennesker oppfører seg på nett, og jeg klarer ikke helt å forstå hvordan disse menneskene har fått noen form for opplæring.. 

Små tanker om digitale ferdigheter.

Grunnleggende ferdigheter er en forutsetning for elevenes utvikling. 

Digitale ferdigheter er en av disse ferdighetene. Slik dagens samfunn fungerer er vi avhengige av å kunne bruke digitale verktøy for å kunne fungere i samfunnet. 

Jeg tror at kravene til våre digitale ferdigheter kommer til å bli større og større etter hvert som teknologien utvikler seg. Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet er med andre ord ganske nødvendig. Elevene er nødt til å lære seg hvordan de skal kunne bruke alle de ulike digitale verktøy vi omgir oss med.

Digitale ferdigheter er noe vi ikke bare utvikler på skolen, men også hjemme, kanskje i størst grad hjemme? Dagens elever vokser opp med digitale verktøy rundt seg og de lærer fort hvordan de skal bruke disse.Mine tanker om dette er at den utviklingen elevene oppnår hjemme vil en dag stagnere, når elevene behersker de digitale utfordringer de opplever i hverdagen, hvilke utfordringer vil de da møte? 

Det som er viktig for skolen er å utvikle elevenes digitale ferdigheter slik at elevene klarer å bruke ferdighetene sine på en rett måte. Hvordan skolen skal få til å legge til rette for dette er et ganske stort spørsmål.. 

De må lære hvordan, hvorfor og når de skal bruke side digitale ferdigheter tenker jeg.   

Lesing av skjermtekster

Nå sitter jeg og holder på med en norsk oppgave, fagtekst 1. I denne oppgaven har jeg valgt å se mer på skjermtekster, og om lesing av skjermtekster kan bidra til en norskfaglig utvikling. Det jeg fant ut etter å ha lest en del om skjermtekster,er hva skjermtekster er og hva de krever av leseren. Så er det med de som med mye annet, med rette forutsetninger kan det bidra til en faglig utvikling. En skjermtekst krever mer av leseren enn for eksempel en sammensatt tekst. Det å lese tekster på skjerm har mer og si en hva jeg selv trodde. For at lesing av skjermtekster skal kunne bidra til en faglig utvikling kreves det at leseren kan avkode og tolke, men leseren må også forstå det systemet teksten er en del av. Når vi leser en artikkel på internett, leder denne gjerne videre til andre artikler gjennom linker, vi må hele tiden tolke det vi leser og skille ut hva av teksten som er relevant. 

Min tanke om lesing av skjermtekster er at det kan bidra til en faglig utvikling innenfor norskfaget, men det forutsetter at leseren har de forkunnskaper som trengs. Det som blir det viktige er å ha kunnskap om hva lesing av ulike tekster krever av leseren, slik at man kan tilpasse tekstenes nivå til leserens. 

IKT og norsk

IKT er blitt en større og større del av oss som mennesker og vår hverdag etter hvert som tiden går. I dagens skole blir IKT brukt i mye større grad enn tidligere, og hvis utviklingen fortsetter slik (noe det ser ut til at den gjør..) så vil IKT etter hvert bli en ganske stor del av den norske skolen.

Da jeg gikk på skolen var det alltid stort hvis vi fikk bruke datamaskiner. Da jeg gikk på barnetrinnet tror jeg ikke vi brukte datamaskin en eneste gang. I dag når jeg besøker barnehagen hvor sønnen min går, ser jeg at til og med i barnehagen bruker de nyere teknologi. Det blir brukt nettbrett, pc og digitale foto rammer. Det er ikke noen tvil om at den digitale utviklingen har gått fort de siste årene.

Hva har dette å si for skolen og elevene? 

Skolene er i dag pålagt til å bruke digitale verktøy i undervisningen. De digitale verktøyene vi har rundt oss og som vi selv bruker hver dag er verktøy vi kanskje ikke alltid tenker over, men som kan bidra til faglig utvikling i flere situasjoner.

MEN, det forutsetter at en har kunnskap om de verktøyene vi ønsker å bruke.

Dagens unge er av den generasjonen som kalles "de digitale innfødte" hva som menes med det kan vi selv se i dagens samfunn. Lærere møter elever som har større kunnskap om IKT enn de selv, og barn ned i 2års alderen behersker å bruke en smart telefon. Når jeg skriver det, hører jeg selv hvor utrolig det høres ut, men det er nå engang slik det er.

I skolen er det naturlig å bruke IKT i norskfaget, elevene kan skrive og innhente informasjon ved hjelp av ulike digitale verktøy. Norsk er et stort skolefag som mange tenker inneholder lesing og skriving, men lesing og skriving innebærer mer enn hva mange tenker..

Elever i møte med naturen.

I dagen skole skjer det meste av undervisningen i klasserommene, men det finnes andre undervisningsarenaer også. Naturen, den største av de alle, er nok en undervisningsarena som kanskje ikke blir brukt for det den er verd.

De fleste barn på barnetrinnet liker å være ute, de liker å være i aktivitet og de er kreative. Hvorfor skal man som lærer da ikke ta i bruk dette?

Naturen har mye å by på, mye som kan brukes til å utvikle elevenes kunnskap og ferdigheter. Ved å gå ut i naturen å se, kan man se mye. Man kan se former og bokstaver eller andre tegn og symbol som gir mening. Her kommer elevenes kreativitet inn, for eksempel kan noen elever se en eller annen bokstav i nesten alt de ser når de kommer ut døra.

Man kan bruke naturen til så mangt, ikke minst inspirasjon!

Siden jeg ikke hadde mulighet til å være med på turen vi skulle gå på samlingen, så måtte jeg gå meg en tur for å hente litt inspirasjon selv. Jeg måtte ikke gå langt før jeg møtte på en liten krabat som fikk meg til å tenke. Dette ekornet er foreløpig navnløst, men riktig så imøtekommende. Ekorn, små søte dyr som man egentlig ikke tenker så mye over at de er rundt oss, men de er jo der. Elevene skal ha kunnskap om dyrelivet vi omgir oss med og derfor fikk jeg en ide. Dette ekornet var tydeligvis vant med mennesker, siden det ikke var redd enda jeg var ganske nær. Dette møtet var jo spennende og morsomt for meg, hvordan ville det da vært for en elev?

Jeg tror elevene ville blitt kjempe gira hvis de hadde fått et sånt møte. Så hvorfor ikke prøve å få til et slikt møte?

Hadde elevene fått møte et ekorn på rimelig nært hold hadde det nok vært ganske spennende. Spenning og nysgjerrighet er to stikkord som nok er ganske sentrale for elever på barnetrinnet. Hadde elevene først fått et slikt møte, hadde vi hatt utallige muligheter for faglig etterarbeid innenfor blant annet naturfag og norsk. I naturfag kunne elevene sett på fakta om ekorner, for eksempel hva de spiser, noe som igjen kunne blitt et prosjekt. La elevene lage noe å spise til ekornet, se om det kommer tilbake? I norsk kunne de brukt dette møtet til inspirasjon til lesing og skriving.